Ny helg, endelig..
Jeg er seriously så fed-up av alt av ukedager nå om dagen at det er ikke festlig engang lengre. Alt av ukedager har blitt skikkelig møkk. Why, you wonder? Where to start..
First off..
Jeg fikk ikke beholde jobben min. Sjefen (og adm.kons’en) hadde snudd FULLSTENDIG bak ryggen på absolutt alle sammen og ikke gitt ut så mye som en eneste advarsel og ville plutselig satse på kompetanse istedet for at jeg har fungert i stillingen i over ett år og kan stillingen min ut og inn. Hadde de vært misfornøyd med jobben jeg gjorde kunne jeg til dels forstått det, men når absolutt ingen har hatt noe som helst å utsette på jobben jeg gjør så blir det hele bare flaut og pinlig. Enda verre når sjefen bevisst boikottet sjansen for at jeg skulle få utvidet kompetansen min to begin with og jeg ikke får dra på kursene jeg trenger, men gad.. Det skal bli så godt når jeg er ferdig der. Det er minimalt hyggelig å skulle gå på jobb hver dag til et sted hvor jeg vet at jeg ikke får fortsette og man ikke er med på noen beslutninger lengre. Det hele føles rimelig døllt ut. Så nå er det tilbake i omplasseringsbasen og på nytt igjen begynne ventinga på ei ny, mulig stilling. Jeg er usannsynlig takknemlig for at personalenheten har vært med på prosessen sålangt og at vi er veldig enige om hvordan ting bør være fremover. Enda mer takknemlig er jeg for at min hovedtillitsvalgte virkelig har stått bak meg hele veien. Hadde det ikke vært for han hadde jeg vel neppe overlevd mandagen på så bra måte som jeg gjorde. Tirsdagens pep-talk på kontoret etter møtet hjalp enda mer. Det var virkelig deilig å bli minnet på at den forrige sjefen karakteriserte meg som «en gudegave». Dét hjalp på selvtilliten, det!
StarCraft’en nærmer seg rundet den også gitt. Mission 20/24 er fullført og nå er jeg fullstendig fastlåst på étt misson. Det er litt verre, men jeg håper virkelig at jeg greier det etterhvert. Hvis ikke er det en reell fare for at jeg blir litt irritabel rundtom juletider.
Jeg fikk til og med dratt med meg (eller, «dratt med..». De kom rimelig frivillig hele gjengen egentlig.) Helten, søstern og brodern på Harry Potter-premieren natt til fredag. Og den var fullstendig verd ventinga! I år, som i fjor, greide kinoen å rote med startinga av filmen. Og jeg skjønte godt den stakkars jenta som skulle gå igjennom seks saler med 900 mennesker for å si at de hadde tekniske problemer. Men, den var verd det. Helt verd det. Filmen var like bra som jeg husket boka, selv om enkelte ting manglet som vanlig, og den hadde en perfekt slutt hvor man bare blir sittende og lengte etter fortsettelsen. Selv om man selvsagt vet hva som skjer så er det ulidelig spennende!
Derimot.. Etter en lengre tur i regnet tidligere på ettermiddagen greide jeg selvsagt å gå på meg influensa. Feber, kvalme, snørr, sår hals, sliten. Akkurat så jævlig som jeg husket det. Den kom derimot som bestilt. I år som i alle år. Så da var årets influensa-plikt fullført. Da venter jeg bare tålmodig på at «the second wave» skal slå meg igjen utpå vårparten. Jeg håper derimot Snupp unngår en andre runde av det, og at Helten holder seg frisk. *banke i bordet*
Men, etter litt shopping idag så føltes alt bittelitt bedre. Nye vintersko til Snupps, ny lue, nye nisseklær, bursdagsgave til barnehagebursdagen imorgen, julesko til Snupps og et TONN med mat og godterier, og så er kvelden tilbragt mer eller mindre i sofaen. Jeg simpelthen elsker kveldene som blir tilbragt i sofaen, både med Snupps og Helten. Julefilmene har spilt, en etter en, og vi har skikkelig koset oss sammen alle tre. Storfornøyd fikk Snupps nye klær også så hun gleder seg stort til å skulle dra i bursdag til jenta imorgen. Det er tydelig at hun er stolt over at hun nå tilhører de store ungene og får delta på sånne ting. Og det er skikkelig godt som mamma å se at hun har en tilhørighet i gruppa.
Søndagen kommer mammaen på besøk og vi skal se på litt juleting er planen. Lage litt pepperkaker og kakemenn tror jeg. Og kanelsnurrer. Samt leke ute igjen. Snømannen står fremdeles halvveis bygd utenfor stillaset her og akebrettet trenger å brukes eeeenda mer!
Leave a Reply